Anmeldelse av: Autisme og aldring i et utviklingsperspektiv

I boka Autisme og aldring i et utviklingsperspektiv tar forfatteren Nils Kaland for seg et til nå lite omtalt område innen autisme, nemlig aldring. For selv om autisme er en livslang tilstand omhandler brorparten av forskning og litteratur som publiseres barn og ungdom. Det er dermed stor mangel på god litteratur som nettopp tar for seg autismen i et livslangt utviklingsperspektiv, noe Kaland her tar et grep for å løse.

Boken tar for seg hele livsløpet, men fokuserer spesielt på voksne og eldre. Kaland går systematisk gjennom ulike sider ved autisme hos voksne og eldre personer som komorbide psykiske og somatiske tilstander, selvmordsrate, tilretteleggingsbehov, mulige problemer i møte med eldreomsorgen, det manglende tilbudet til voksne og eldre autister og mye mer.

Selv om boken i hovedsak er ment og skrevet for fagfolk, er det for meg hevet over en hver tvil at boken også vil være nyttig for autister selv, pårørende og nærpersoner.

Boken er spesielt nyttig lesning for fagpersoner i kommune- og spesialisthelsetjenesten som møter voksne og eldre autister i sitt arbeid da det dessverre er lite god kunnskap om temaet blant tjenesteytere.

Jeg vil spesielt trekke frem nytten ansatte i tjenester rettet mot eldre vil ha av boken, uavhengig av om en jobber på sykehjem, i hjemmesykepleien, hjemmetjenesten, eller med eldre pasienter generelt og på sykehus.

Boka anbefales på det sterkeste!