Hva er skam og hvorfor føle det?
Jeg vet ikke om jeg er heldig eller uheldig men jeg klarer ikke å forstå skam. Jeg har aldri følt skam, aldri hatt behov for å skamme meg for ikke å være som de andre barna. I alle år har jeg vært stolt av at jeg er meg selv og at ingen kan ta det fra meg.
Men hvorfor føler noen skam?
Jeg kan tenke meg at for de som faktisk bryr seg om hva andre mener på et dypere plan vil føle en form for det underlige fenomenet skam når de gjør noe som ikke er sosialt akseptert eller bare ikke er innen den sosiale normen. Men jeg har kan ikke si at jeg tenker så mye over hva andre tenker om min væremåte og det jeg gjør.
Hvorfor jeg ikke føler skam vet jeg ikke, men mener det skyldes at jeg vet at jeg er god nok, gjør så godt jeg kan og at jeg selv gir meg både ris og ros. Er jeg rett og slett ikke avhengig av tilbakemeldinger fra andre? Jo selvsagt til en viss grad. Jeg bare bryr meg ikke noe sørlig om forlik ikke liker meg, lissom om personen ikke kan akseptere meg for den jeg er gidder jeg ikke ha noe med han å gjøre.
“Om personen ikke kan akseptere meg for den jeg er, gidder jeg ikke ha noe med hen å gjøre”
“Om personen ikke kan akseptere meg for den jeg er, gidder jeg ikke ha noe med hen å gjøre”
Så ikke føl skam for ar du er den du er, det verste du kan gjøre er å bli en annen for å tilfredsstille andre. Jeg tror ikke noen kan lave og ha det bra med seg selv uten å være seg selv. Ikke bry deg om samfunnets konvensjoner tilsier at gutter ikke kan ha rosa klær og hår, eller ar gutter ikke kan gå i dameklær. Ikke bry deg om folk mener at du burde endre deg fordi du da lettere vil passe innDet er nemlig ikke du det er noe galt med, men samfunnets arroganse og intoleranse for annerledeshet.Ikke la noen si til deg at det er din skyld at du blir mobbet fordi di går med klær på skolen som ikke er helt normale. Ikke la noen si ar det er din skyld for det er deres, det er mobberen som er «kuken» ikke du…
Oppdag mer fra Autismepodden
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.