Skjult lydopptak

Lydopptak er et hjelpemiddel for mange med kognitive vansker. Det er også en av de beste måtene å kunne dokumentere feil som gjøres f.eks. i møte med NAV, skole, leger osv. Vi har derfor samlet noen tekster som omhandler skjult opptak av samtaler en selv er med i.

Vi ønsker å presisere at det i de fleste tilfeller er best å informere om opptaket på forhånd. Å ta skjult lydopptak bør kun gjøres der det er viktig å dokumentere en situasjon hvor viten om opptaket vil kunne medføre at motparten modererer seg.

Datatilsynet sier følgende om skjult lydopptak:

«I Norge har vi et prinsipp om fri bevisførsel i domstolene. Det vil si at partene i en sak har rett til å legge frem de bevis som de​​ selv ønsker for at saken skal bli godt nok belyst. Hvis beviset er innhentet på en ulovlig eller utilbørlig måte, kan domstolen i noen tilfeller nekte beviset ført.

Det er opp til domstolen å vurdere fra sak til sak om lydopptak kan føres for retten, uavhengig av hvilken måte det er innhentet på. Som regel vil domstolene være mer tilbakeholdene med å akseptere lydopptak som er innhentet på en måte som strider med grunnleggende personvernhensyn.» (Kan lydopptak brukes som bevis i retten? | Datatilsynet)

Mer om lydopptak av samtaler fra Datatilsynet finner du her:​​ Lydopptak av samtaler | Datatilsynet

Eksempel på kjennelse hvor arbeidstakers lydopptak vurderes ikke utilbørlig:

“Når det gjaldt det hemmelige lydopptaket av en samtale varsleren hadde med kommunens advokat, kunne ikke det betegnes som «utilbørlig» ut fra de konkrete forhold, jf. tvisteloven § 22-7. Opptaket var ikke straffbart. Varsleren var i en utsatt posisjon, og samtalen ble gjennomført med profesjonell part som skulle utarbeide en rapport om varslingssaken. Lydopptaket kunne ikke sees som en krenkelse av advokatens personlige integritet eller at sterke personvernhensyn gjorde seg gjeldende på annet vis.” (Gulating lagmannsrett - Kjennelse: LG-2019-72921 - Lovdata).

Kjennelsen i LG-2019-72921 er også omtalt her: ​​ Nylig avlagt kjennelse: Skjulte lydopptak (nhomd.no)

Sivilombudet kritiserer Helsetilsynet for å nekte lydopptak som bevis:

“A og B klaget en slik sak inn for Helsetilsynet i Hordaland, og ønsket å fremlegge lydopptak de hadde tatt opp i det skjulte til støtte for sine anførsler. Tilsynet​​ ville ikke ha lydopptakene tilsendt og tok ikke stilling til betydningen​​ av opptakene. Heller ikke Statens helsetilsyn tok stilling til bruken av lydopptakene i den konkrete saken.

Ombudsmannen fant grunn til å kritisere både Helsetilsynet i Hordalands og​​ Statens helsetilsyns behandling av saken. Det representerte et brudd på forvaltningslovens krav om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes at lydopptakene ikke ble tatt i betraktning.” (Skjulte lydopptak som dokumentasjon i sak om retting og sletting av journalopplysninger - Sivilombudet)

LO om skjult lydopptak som bevis i retten:​​ 

«I en kjennelse fra Gulating lagmannsrett avsagt i desember 2021 ble spørsmålet behandlet (LG-2021-162405). Arbeidstaker hadde i forbindelse med permittering fra arbeidsgiver foretatt skjult lydopptak under et møte med styreleder hos arbeidsgiver. Spørsmålet som ble behandlet var om lydopptaket kunne føres som bevis i saken om permitteringen var rettmessig. Lagmannsretten kom til at opptaket kunne benyttes som bevis.  

I den konkrete saken tok ikke lagmannsretten stilling til om lydopptaket var «utilbørlig» blant annet som​​ følge av brudd på personopplysningsloven og personvernforordning, da dette ikke var gjort gjeldende av partene. Retten slo likevel fast at lydopptaket uansett kan tillates ført selv om opptaket skulle være fremskaffet i strid med personopplysningsloven eller personvernforordningen, og viste til at dette også var lagt til grunn i en avgjørelse fra Høyesterett i HR-2021-966-A.» (Skjulte lydopptak som bevis i retten – er det greit? | Landsorganisasjonen i Norge (lo.no)).

Utdanningsforbundet om lydopptak av arbeidsgiver, elever og foresatte i samtale med lærere:

“Det følger imidlertid av​​ personopplysningsloven § 3 andre ledd at «[p]ersonopplysningsloven gjelder ikke behandling av personopplysninger som den enkelte foretar for rent personlige eller andre private formål.»

Dette unntaket fra personopplysningslovens anvendelsesområde innebærer at formålet med lydopptaket vil være avgjørende for om man må forholde seg til de vilkår og begrensninger som fremgår av personopplysningsloven. Dersom formålet med lydopptaket er rent personlig eller privat, kommer ikke loven til anvendelse og lydopptak​​ vil da være tillatt etter personopplysningsloven, også uten samtykke.” (Kan arbeidsgiver, foreldre eller​​ elever gjøre lydopptak av samtaler med læreren? (utdanningsforbundet.no))

​​ 

Det finnes et fåtall saker hvor skjult lydopptak blir vurdert utilbørlig av retten som i LG-2022-99971:

“Lagmannsretten er enig med tingretten i at det aktuelle beviset er innhentet på «utilbørlig måte» etter tvisteloven § 22-7, og spørsmålet er da om det foreligger en «særlig grunn» til å nekte beviset ført. Lagmannsretten slutter seg til tingrettens vurdering, som blant annet la vekt på de prinsipielle betenkelighetene ved å tillate føring av skjulte lydopptak som krenker den ene partens integritets- og personvern. Tingretten la også vekt på at den parten som gjennomfører opptaket «vil kunne tilpasse og tilrettelegge dialogen til et tema og en situasjon som vil gi et skjevt bilde av realiteten». (Gulating lagmannsrett - Kjennelse: LG-2022-99971 - Lovdata).

Denne kjennelsen er omtalt Rett24:​​ Gulating avskjærer skjult lydopptak som bevis i foreldretvist - Rett24